Historien om abbediet Cîteaux

1098 En gruppe munker ankommer fra benediktinerklosteret Molesmes, under ledelse av den hellige abbed Robert. Deres ønske er å søke Gud i større ensomhet og fattigdom enn livet i Molesmes byr på. De slår seg ned på en rydning et par kilometer nord for dagens Cîteaux. Det blir en vanskelig begynnelse for "Det nye klosteret", med stor fattigdom og lite rekruttering. Det første stedet må snart forlates på grunn av mangel på rennende vann.

Alberic etterfølger Robert som abbed, etter at denne blir bedt om å komme tilbake til Molesmes. Alberic er abbed i ni år. Han innfører ordningen med legbrødre, som blir meget viktig for cistercienserordenens videre utvikling.

Engelskmannen Stephen Harding blir abbed av Cîteaux etter Alberics død i 1108. Han har æren for Carta Caritatis, et dokument som etablerer nære bånd mellom de enkelte klostrene som springer ut fra Cîteaux, en avtale som nøye regulerer et felles ansvar i kjærlighet, og visitasplikt mellom klostrene.

La Ferté, den første grunnleggelsen fra Cîteaux, gir støtet til en ny utvikling av klosteret. Samme år, 1113, kommer Bernhard av Fontaine sammen med en stor gruppe slektninger og venner for å tre inn i klosteret. Dette gir håp i elendigheten i "Det nye klosteret". Heretter blir det en rekke grunnleggelser på kort tid: Etter La Ferté kommer Pontigny i 1114, og Morimond og Clairvaux i 1115. Bernhard blir den første abbed av Clairvaux. Bernhard blir gjennom sitt store forfatterskap og innflytelse opphav til en sann åndelig skole.

1198 Fem år er gått siden den nye kirken ble ferdig bygget. Arbeidet ble påbegynt i 1140. Hertugene av Burgund blir gravlagt i denne kirken, for Cîteaux blir raskt sett som Burgunds hellige sted, og også som en fredens bolig, der forhandlinger og forsoning blir oppnådd i en urolig tid.

1298 Allerede i begynnelsen av 1200-tallet er abbediet Cîteaux hovedsetet for en orden som taller nesten 500 klostre, hvorav 3 i Norge. Takket være St. Bernhards strålende virke har cistercienserordenen spredd seg utover hele Europa som ild i tørt gress. I løpet av dette århundret finner vi store personligheter blant munkene i Cîteaux. En av dem er Alan av Lille, en av tidens store kulturpersonligheter, som blir legbror i Cîteaux. På denne tiden er Cîteaux virkelig et av kristenhetens sentre. Det er på 1200-tallet man begynner å bygge de store klosterbygningene. Det er nå flere hundre munker og legbrødre i klosteret. (Munker er boklærde som kan latin, og derfor kan synge tidebønnene i fellesskap. Legbrødre er folk fra ulike yrker som trer inn i klosteret som voksne.) Abbeden av Cîteaux kommer til å spille en sentral rolle i kirke og samfunn. I 1244 får klosteret besøk av kongen av Frankrike, Ludvig IX, ledsaget av sin mor, Blanche av Kastilla, dronningen og sine brødre.

1398 Under hundreårskrigen i Europa blir klosteret ødelagt i 1360, og munkene søker tilflukt i Dijon. Det samme skjer i 1365, 1434 og 1438.

1498 Man bygger biblioteket, som fullføres i 1509. (Dette bygget står fremdeles i Cîteaux, det er restaurert og åpent for publikum.) Rundt 1450 fikk Cîteaux slottet Fontaine, der St. Bernhard ble født, i gave.
I 1491 blir abbeden av Cîteaux anerkjent av et stort antall klostre som ordenens leder.

1598 I 1551 blir slottet Clos Vougeot bygget på klosterets eiendom. (Den kjente burgund-vinen med samme navn er altså opprinnelig en vin fra Cîteaux.) Religionskrigene utarmer Frankrike i disse årene, og klosteret blir ødelagt tre ganger på rad mellom 1589 og 1595. Dette sammen med økte skatter og avgifter, gjør stort innhogg i klosterets økonomi. For å bygge opp klosteret igjen må munkene selge en del av sine eiendommer. Ved begynnelsen av 1600-tallet har nedgangstiden ført til reduksjon i antall munker, men de er fremdeles 200.

1698 I dette året er det i Cîteaux bare 72 munker som har avlagt høytidelige løfter. året etter får rådet for ordenen sete i Cîteaux. I kjølvannet av Tridentinerkonsilet blåser det på 1600-tallet en reformvind over kirken. I 1606 blir det dannet en gruppe av klostre som søker en strengere overholdelse av klosterregelen. De ønsker å finne tilbake til den opprinnelige ånden fra Cîteaux og St. Bernhard. Samtidig blir utnevnelsen av abbed politisert. Kardinal Richelieu er valgt abbed av Cîteaux i syv år uten at Roma vil anerkjenne valget. Han gjør intet for å bygge opp klosteret, som igjen ligger i ruiner etter ødeleggelse i 1636.
En av abbedene fra den strenge retningen i ordenen, den berømte abbed de Rancé, vier seg helhjertet til reformen av sitt kloster, La Trappe. Enkelte klostre i Frankrike følger hans eksempel, men klosteret i Cîteaux holder en viss avstand til reformbevegelsen. For å bevare enheten i ordenen velger de en mer moderat linje.

1798 I 1748 blir den siste abbed av Cîteaux under det franske kongedømmet valgt, abbed Francois Trouvé, som dør i Vosne i 1795. Det er han som under ledelse av arkitekt Lenoir, står for byggingen av det store huset som senere blir munkenes bolig. Dette bygget, som bare er en del av et ambisiøst prosjekt, står ferdig i 1772.

Under opplysningstiden utvikler det seg en fiendtlig holdning til munkevesenet i visse samfunnsgrupper, som anklager munkene for å være unyttige. Den franske revolusjon i 1789 fremelsker denne holdning, og staten konfiskerer klostrene. Abbediet Cîteaux blir i 1791 solgt til spekulanter som river ned bygningene og selger steinen. Det som blir stående igjen, blir etter hvert brukt som slott, sukkerfabrikk, arbeiderkommune og straffeanstalt for barn. Presten som har ansvar for sistnevnte, fortsetter å rive de gamle bygningene for å bygge en ny kirke. (Denne kirken kommer i moderne tid til å bli ombygget og tjene som klosterkirke.)

Under de sørgelige hendelser i revolusjonstiden søker 24 munker fra la Trappe tilflukt i Valsainte i Sveits, inntil de må flykte videre på en eventyrlig ferd gjennom Europa, som fører dem helt til Russland. Denne odysseen sikrer en fortsettelse av det reformerte cistercienserlivet. Etter Napoleons fall vender de tilbake og grunnlegger nye klostre utover 1800-tallet.

1898 Abbediet Cîteaux blir kjøpt tilbake, og munker fra forskjellige klostre kommer for å gjenoppta klosterlivet i Cîteaux. Det er en tøff begynnelse. Det eneste som står igjen av de gamle bygningene er en del av biblioteket fra 1400-tallet, rådshuset fra 1600-tallet og det store huset fra 1700-tallet, som blir munkene bolig i tiden fremover.

1998 Til 900-årsjubileet for grunnleggelsen blir det foretatt en ombygging av kirken som var blitt bygget for straffekolonien. 21. mars, grunnleggelsesdagen fra 1098, kan 700 munker og nonner fra cistercienserfamilien samles i kirken, som nå har fått en moderne form.

Library Cîteaux

Biblioteket i Cîteaux fra 1400-tallet

Cîteaux Church

Kirka i Cîteaux












"));